Siste avgang fra Tromsø, første avgang på reisen

Da var dørstokkmila overstått. Starten på turen var veldig spennende, ikke bare fordi det var litt nerver i magen for turen, men fordi jeg har en hormonell kranglefant av en autopilot som jeg trodde jeg hadde fått til å knele for meg. Den gang ei. Autopiloten min har en lang medisinsk bakgrunnshistorie med ukjente diagnoser og utallige nytteløse behandlinger. Da jeg for tre uker siden (trodde) jeg klarte å sette fingeren på problemet gikk jeg på nærmeste forretning for å bestille delene. En uke gikk. To uker gikk forbi men ingen deler kom. Viste seg å være kluss i systemet - fellesferie og dårlig kommunikasjon mellom mellom butikk og lageret. Bestilte varene igjen, dagene gikk og pakken kom. Halvpartene av varene var ikke på lager og resten var ikke registrert bestilt. Etter å ha konsumert noen liter sjokolade tok jeg meg i nakkeskinnet og prøvde å ordne autosvinet selv. Etter flere timer med å fjerne rust med svovelsyre og q-tips, ny o-ring, ny han-kobling i skroget så fikk jeg endelig liv i den! Men ikke helt. hjulet går, men hamsteret er dødt. Det er ikke kommunikasjon mellom enhet og driver. Det endte opp med en manuell styring på roret fra Tromsø til Finnsnes idag. Noe som var helt greit, da værforholdene var medgjørlig. I tillegg hadde vi litt selskap ved rekka av en flokk niser!

Mitt forhold til Finnsnes er en salig blanding av litt nostalgi og en kommende Hunger Games kandidat. Seilbåten min Maico er fra Finnsnes, og har en imponerende regatta historie som enda blir hvisket i vinden. Uslåelig, uknuselig og standhaftig ble Maico en av de raskeste og beste båtene i sin tid her på Finnsnes. På en anna måte, når jeg er her selv. Skjønner jeg godt at finnsnes båter ikke er som andre båter. Når man ser på terrenget her, så er det virkelig bare den sterkeste som overlever.

For de som ikke kan lese sjøkart så godt, er det kanskje ikke så lett å forstå hva dette betyr. Ta det med ro, det kan ikke vi som "kan" det heller når vi kommer til Finnsnes. Jeg er like forbanna svett når jeg er fordi dette minefeltet her som om jeg hadde vært etter ett trappeløp opp Eiffeltårnet. En rettere tunge skal du lete lenge etter. Like lett var det å finne gjestehavna, som jeg kanskje vil kalle en liten godt gjemt perle.

I morgen står Harstad på planen! Der må jeg rett og slett bare bli til Autopiloten er ordnet, hvis noen vet av et verksted eller en begavet handy person som kan med raymarine - Send dem til meg!