På Fiskå hos familien Fiskaa

Jeg og Julie seilte Ålesund - Fiskå i en etappe, og som vanlig tilbydde Norge alt det hadde. Sol, regn, null vind, litt mer vind og alt uforutsett. Men vi gjorde det beste ut av det, og koste oss. Vi tok en siste selfie på Akvariet i Ålesund da vi seilte forbi, og lot kameraet gå varmt resten av dage. En av Julies mange gaver her i livet.

Jeg trives veldig godt i eget selskap og anser meg selv som en introvert mer enn ekstrovert. Julie er den som på ingen som helst måte kan tolkes som noe annet enn en ekstrovert person. Hun er høyt og lavt 24/7, noe som gjør det litt vanskelig for gamlemor å holde følge, men ingen grunn til bekymring - hun kompenserer min del også. Å ha Julie på besøk merker jeg er veldig sunt for meg, når min også min bedre halvdel er på andre siden av jordkloden er det ytterst få jeg trenger å ta hensyn til og merker jeg danner disse sære uvanene folk som er mye alene får. Prater til dyrene sine, har spesifikke plasser å legge ting, spisevaner bare for å nevne noe. Dessuten, denne jenta får meg alltid til å flire, samt trø utav min innsnerva sosiale komfortsone.

Da vi ankom Fiskå avtalte jeg å møte med venninna vår Stine, som fremdeles ikke visste noen ting om at Julie hadde hoppet ombord i Ålesund. Stine og moren hennes, Oddrun, kom med bilen for å møte oss, og mens jeg sto å pratet med dem, kom Julie ikledd Norges største jakke og plukket Stine på skuldera og spurte pent om veien. Ansiktet til Stine - priceless!

Vi hadde noen fine dager på Fiskå vi tre, og Keiko. Han fikk løpe fritt som fuglen, og moren til Stine sørget for stappe oss inn inn i et tidlig stadium av 2 trimesteret med hjemmelaget mat bare en mor kan. Stine har akkurat gått gjennom en ryggoperasjon, hvor to av skivene i ryggrader hadde sviktet og nå fått satt inn titanium i stede. Spør du meg - drit kult. Nåtidens Transformers. Uansett, hun er nå 1cm høyere og helter trenger også mye hvile så vel som mat og drikke. Så under hviletiden, gitt Julie i høygir og jeg haltende etter. Fiskå briljerte med sine beste d-vitaminer den første dagen, og vi drog ut på fisketur og vi hoppet til og med i bikinien for å ta en dukkert. Maico ble omgjort en eneste stor lekeplass.

Senere tok Stine og naboen hennes, Synne, oss med ut på roadtrip rundt på Fiskå. Lange flotte strender, lamaer og nydelig norsk natur på sitt beste. Keiko sitt forsøk på å kommunisere med lamaen, ble gjengitt med en real spyttklyse i fjeset. Han sa ikke ett ord resten av kvelden, til matmors fornøyelse. På kvelden disket Oddrun opp hjemme laget pizza med tykk bunn, med ønske fra kapteinen.

Dagen etterpå drog vi ut på en gård for å hilse på det norske gårder ofte har å by på. Julie tok en reprise fra akvariet i Ålesund og var dermed ustoppelig.

Siste kvelden ble vi servert grillmat av ypperste klasse. Vi bunkret opp og entret dermed stolt inn i 3 trimester, dagen etterpå da jeg våknet føltes det som om jeg hadde ligget på isberget til Titanic. Men det var like greit å ha noe å gå på, matlysten var relativt laber med tanke på at neste etappe nå var Stad. Dagen vi drog kom Familien Fiskaa på et endelig besøk, og hadde med seg hjemmelaga sjokoladekake, chips, cola og crabbies. (sistnevnte var ene alene til kapteinen)

Jeg hadde fulgt med på værmeldingene nøye på forhånd samt bølgevarselet. Pratet med lokale og ulokale for å forberede meg mest mulig mentalt, Hustadvika gav enda ekko i balanseorganet mitt . Dessverre resulterte forberedelsene det bare i en enda mer bekymringsfull rynke i panna, da ingen av opplysningene gav meg de svarene jeg ville høre.

Vi seiles!