top of page

Avgang Sandnessjøen #2

  • Forfatterens bilde: Elise Haugen
    Elise Haugen
  • 27. aug. 2018
  • 5 min lesing

Prøver å sortere tankene litt, skal, skal ikke. Skal..

Det har vært mange gode tips og råd langs denne turen, og har møtt på litt smårusk. Hadde jeg visst om hva som ville skjedd de ulike dagene, hadde jeg likevel gjort det? Svaret på spørsmålet er - ja.

For fire dager siden forlot jeg og Nico Sandnessjøen, hadde god motvind og etter dagen vi hadde i forveien bestemte jeg at seilene skulle ligge i dag. Vi skulle bare 18nm til Tjøtta, og vinden kunne ikke vært mer motvillig i forhold til retningen vi skulle. Etter rundt 1,5 time for full motor, kom vi bare opp i 3,5-4 knop. Det ble et lite hurrarop da vi krysset N 66'00'000. Men ikke før vi hadde jublet så kom det hvit røyk ut i fra motorrommet. Vi fikk stoppet motoren umiddelbart. Tidligere den dagen hadde jeg snakket med min far, og da om motorer. Hva man burde sjekke og tenke på. Han fortalte en historie om en som hadde en større hurtiggående 40 fot, hvor hekken begynte gradvis å synke lengre og lengre nedi sjøen. Det viste seg at der hvor gjennomføringen til kjøleinntaket til motoren var, hadde slangen hoppet av. Det fikk heldigvis en god slutt da han handlet raskt, fikk startet lensepumpa og kom seg til land. Denne historien satt enda fast i hode mitt da.

Da jeg spratt nedi båten og å så røyken, tenkte jeg med en gang at noe lignende hadde skjedd. Var kanskje hode mitt som ville høre det, men syntes å høre en lyd lik når en sprinkler går og tenkte at det sprutet vann inn og pga mangel på kjøling hadde motoren gått seg så varm at det skapet kondens og dermed den lyde. En.million.tanker.i.hode. Da jeg åpnet opp maskinrommet skjedde omtrent det samme som når du åpner opp ovnen for å sjekke om pizzaen er klar. Mindblowing.

Det kom en del røyk, men heldigvis ingen saltvann inn. Hvordan vet jeg det? Joda, nårman ikke har statlig støtte til å ha en lab ombord, må man smake. Noe balsam-aktig mildt noe. Nå hadde jeg ikke mye å sammenligne med, da jeg ikke har for vane å smake på ulike kjemikalier man stapper i motoren. Men det viste seg fort at det var kjøleveske, 4 liter hadde forsvunnet samtidig som det var under minimum på olje.

Hvor hadde det tatt veien? Joda. Peilepinnen til olja hadde hoppet ut så det hadde boblet ut der når olja ble varm, samtidig så kom jeg på at jeg ikke hadde etterfylt etter turene siden oljeskifte for noen uker siden. Men kjøleveska - en ting var sikkert, den var ikke inni motoren lengre. Neida, alt lå nedi kjølen. Samtidig som dette skjer, hadde familien vi skulle besøke på Tjøtta observert på AIS-en at vi plutselig gikk i motsatt retning, fordi vinden presset oss tilbake til sandesjøen med 2knops fart, og tok derfor en telefon for å sjekke. Lurt var det, og vi takket gladelig hjelp til assistanse som han tilbydde, da det var 15nm som tok han nærmere en time for å nå ut til oss. Det var bedre å takke ta imot hjelp nå, mens vi enda hadde en time å drifte på.

Så hvor var lekkasjen til kjøleveska? Er det alt som er galt? Nei, filteret til luftinntaket hadde også falt brent av, har det kommet noe rusk inn dit? En rask demontering og sjekk fikk midlertidig avkreftet dette. Brukte tiden på å fylle opp med olje, tørke opp det værste rundt motoren for å finne ut hvor lekkasjen eventuelt kom i fra. Vi byttet på å være nedi motoren, mens den andre holdt utkikk og for å ta litt frisk luft da elgen små smått begynte å rope. Tilslutt kom hjelpen, og fikk slepte oss tilbake de siste nautiske vinden ikke hadde fått feid oss tilbake allerede til Sandnessjøen.

I løpet av kvelden da jeg endelig fikk mannet meg opp til å få sett på det, tok det ikke lang tid å se hvor problemet var. Utrolig hva litt stress gjør med konsentrasjonen. Fikk fylt oppi med ny kjøleveske, og hørte fort lille Niagara falls jr hadde tatt veien.

Her er slangen som går fra påfyllet (beklager dårlig brukt av riktig terminologi av motorer, det er nærmere ikke eksisterende) og videre inn i motoren. Halve slangen var så og si avkuttet, og dette klarte da altså vi ikke å se 1 time tidligere. Skylder på dårlig konsentrasjon pga sjøsyken....

Fredag dagen etterpå måtte Nico dra hjem igjen, da det var dårlig korrespondanse med buss og fly til oslo på Søndag. Jeg brukte dagen etterpå til å fikse motoren og vaske ned hele kjølen. De hadde ikke delen i Sandnessjøen, selv med ekspress tok det 4 dager å få den opp. Jeg kuttet heller slangen, den passet fremdeles, fylte opp med kjøleveske og mer olje. Kjørte motoren i 30 minutt i flere omganger, og alt så bra ut. Brukte flere timer på å vaske ned kjølen, da som resultat av at jeg har bodd ombord i nesten to år, hadde samlet seg en del rusk og rask nedi der. Nok til at det stoppet el.pumpa opp til flere ganger. Så det var egentlig veldig nødvendig. Sa det flere ganger til samtlige, at jeg er.så.glad det skjedde når det skjedde. Fine rolige forhold, hadde mye lengde i fjorden å gå på, og hjelp i umiddelbar nærhet og motoren ble ikke brukt fordi vi trengte den. Samtidig, jeg var ikke alene ombord.

Sandnessjøen var en by jeg egentlig ikke skulle innom, men besøkte og forlot to ganger. Jeg takket og bukket for oppholdet, men var glad for å endelig komme meg avgårde. Ankom endelig Tjøtta, hvor familien til en skolevenninne av meg bor, Frida. Den dama skulle jeg egentlig skrevet en hel bok om alene for å klare å sette ord på hvor mye hun har betydd for meg opp igjennom årene mine i Tromsø. Nå fikk også flere i familien hennes en stjerne i boka for ypperlig service.

Her fikk jeg tatt en dusj, vasket klær, middag og et glass rødvin. Tettpakket med gode råd for videre på turen sørover, samt lånt meg ett par årer til jeg fikk nye som jeg allerede har bestilt ned til Kristiansund. Dagen etterpå våknet jeg til som den seigeste seigemannen på de 7 hav, med tette bihul i alle himmelretninger. Bestemte meg for å ta en kort rolig dag til Brønnøysund som var skarve 20nm, hvor jeg skulle lade batteriene. Denne kommende uka har værgudene gitt meg ett nåløya med opphold, flatsjø og en rekke med flaue briser. Det tenker jeg å utnytte til det fulle, å prøve å nå ned til Ålesund på 7 dager, med 157nm. Kvelden i Brønnøysund ble litt senere enn planlagt, da jeg fikk middagsdate på FaceTime. Hvem kan da si nei til denne bærta?

Vi seiles!

 
 
 

Comments


©2018 by SailingMaico. Proudly created with Wix.com

bottom of page