Du vakre frodige minefelt

Ut fra Skutvik hadde jeg heist alle seil og brystet stolt hevet. Himmelen var blå og havet som olje og gliset var så bredt som aldri før. Men - ikke en gang en flau bris å se. Eneste flaue der ute var meg, som med halen mellom beina måtte bakke sammen den hvite stolte hingsten min, og ture avgårde med Volvo Penta i stede for. Men det var absolutt ingenting å ta på ellers på denne turen. Fordi Steigens Skjærgård brøyt det opp skjær, holmer, øyer og gudene vet forskjellen på alle de ulike jordskorpene som med livet som innsats innhalerte den friske lufta over vann. Det var også de som aldri nådde overflaten, helt. Jeg hadde lagt opp en ping pong rute inni mellom disse minene, men siden været tilsa at i dag ville de eneste dråpene svette være pga de millionvis av D-vitaminer i lufta i stede for muskelkraft - tok jeg heller hele yttersiden av Steigens skjærgård. Maico brøyt hinna på vannet som kniv i varmt smør, og det var bare å sitte tilbake å slappe av.

Timene gikk. Leste bok, laget et sitteunderlag av tauet som ble ofret her om dagen.

litt yogaøvelser frempå dekk. Kommer til å få utmerket balanse etter denne turen hvis jeg fortsetter slik som dette. Evt blir krabbemat. Selvsagt er Keiko også med, det er ikke jeg som ikke har shave'et. Selv om det forståvidt begynner å bli en stund siden.

Bestemte meg for å ankre opp på øya landegode inni kjelbotn. Fikk en fantastisk flott solnedgang.

Da ankeret var satt, som hver gang er en helt sinnsyk god følelse, rodde vi i land. På veien inn så jeg ett par store taskekrabber, og tenkte - why not? Snudde på 5 øringen, rodde tilbake til båten og kastet teinet. Vil forresten også skyte inn et lite stolt øyeblikk. Koblingen på pumpa passet ikke den nye paddeflate blåsa, og lungekapasiten min var lysår unna å få den opp. Så jeg satte den inntil dykkerflaska og lot magien skje. Det gikk! Jeg kastet ut litt ekstra tau, da oppmerkingen på plotteren sa at område var kjent for ustabilt feste og fallvind. Jeg brukte såklart anker appen, som får en krigssirene til å virke som en nokia ringelyd i forhold. Men jeg hadde fremdeles 15meter radius som margin. Gjennom hele natta virket det som om båten hadde gått all-in for å nekte meg min veldig trengende skjønnhestssøvn. Gikk aa-akkurat forbi 15meter grensa, før den spratt tilbake på 2-3 meter. Dette skjedde med gjevne mellomrom frem til klokka 6, da jeg endret radiusen til 20. Tror båten fikk dette med seg, og hentet meg fort igjen. Helt til telefonen gav opp, og gikk tom for strøm. Da tenkte jeg - jaja, skjer det så skjer det. og sov fredfylt frem til klokka 09.00. Var så spent på om det var kommet noen krabbe i teina, så jeg nærmest drog keiko ut av senga etter halen og oppi jolla. Han er blitt en skikkelig latmons. Hadde et stykke litt dårlig kotelett igjen, så jeg hadde brukt det som agn. Tror du ikke jeg hadde fått noe krabbe! (retorisk) Hele 11 stk hadde hatt krabbefest inni den 0.1 kubikk store gitteret.

Fikk 11, kastet uti de aller minste og behold 7 stk. Skal innrømme at det var ikke særlig kult å putte dem nedi den kjelen. Følte det aldri ble varmt nok, så jeg gjorde en selvofring ved å putte fingeren nedi for å sjekke at det-virkelig-var-kokende. Påstand bekreftet.

Nå skal jeg inn til Bodø, lar krabbene kjøle seg ned litt først. Så spiser jeg middag når jeg kommer til byen. Syns det er litt viktig å dra i fra et sted når man ikke vil, da husker man det som et evig paradis.

Vi seiles!