Kilt meg fast i Kilbotn, jeg da.

Forlot min lille lagune og entret en liten fjord litt nærmere Harstad, kalt Kilbotn. Tok meg god tid hit, enn det stod bare 2,5time ved 5 knop. Det var helt til jeg tok opp seilene og tok det kult i to timer ekstra. Hadde vinden RETT bak meg med behagelige 3-4knop, så da var det bare å spre vingene å slappe av med ett par niser som cruiset ved siden av meg.

Vel inn i Kilbotn, ble jeg møtt av en serdeles entusiastisk venninne som ønsket meg med åpne armer velkommen inn til deres hjem. Har fått låne bøyla deres nå disse dager og jeg kan ikke anna påstå at jeg har det som rosina i pølsa for øyeblikket. Dagen etterpå var det påtide med ett etterlengtet bad, og klarte etter mye om, men, kanskje og jamring å snegle meg uti. NEI, det er ikke bedre å bare "hoppe i det". Dere som tror det, kan dra til pepper'n gro å ta dere en bolle. NEI. Hele seansen varte i ca 15 minutt, dette er de siste 93 sekundene. Vær så god.

Senere da jeg fikk blodomløpet over frysepukt dro jeg og venninna mi Thea ut på seiltur til Lille Rogla, (Les: Littje Rogla). Man må være nordnorsk for å uttale det, på samme måte som at det bare er nordlendinger som kan si "fesk" til "fisk". Det var hennes første møte med seil på båt. Tror poseidon fikk enda en innbygger på havet, og hun kledde det.

På "littje Rogla" ankret vi opp og rodde i land. Det blir litt alternative bilder da mobilkameraet er heller ubrukelig, og speilrefleksen kun beveger seg en viss radius utenfor komfortsonen sin. Fra en gyngende seilbåt oppi en plastring med bunn på (Les: Jolle) som blitt tatt av vinden før du får sakt hai, sammen med en ADHD hundemarsvin (Les: Keiko) og en noe ustabil kaptein (Les: Meg) er ikke helt dens greie. Thea er kanskje litt i samme oppkjørsel hun også. Men vi kom oss i det minste helskinnet inn, og keiko fikk markert alle trærne på øya.

Maico til venstre ved horisonten, jolla, som heter Flipper, inne ved land. Utrolig kult å få litt erfaring med anker, veldig nervepirrende hver gang om det setter seg på bunnen eller ikke. På vei hjem gikk vi for motor, da begge magene brølte synkronisert i kor. Kjempe suksess den dagen også!

I dag har dagen gått til litt dataarbeid, samt hatt hundetreff i Harstad. Keiko er opprinnelig fra Harstad, og har en helt haug med søsken her i fra. Livet mitt handler i all hovedsak om havet, men denne lille stuegrisen her har tatt sin plass også. Hvem kan vel ikke ta seg tid til å møte 6 små minilassier rase i hundre og he*****e mellom beina dine. Jeg vet jeg klarer det ikke! Mer om det i morgen! Vi seiles!