Hipp hipp
- Elise Haugen
- 11. aug. 2018
- 2 min lesing
Hurra for meg! Å ha bursdag på en slik tur gir mange miksede følelser. Man er alene, men samtidig ikke. Har to fantastiske foreldre som ringer til bursdagssang til respektabel tid. (De hadde fått beskjed om det dagen i forveien at jeg-skulle-sove-LENGE). Det holdt ikke så lenge. En telefon fra Naxo kl 05.00 i dag, som i dag startet sin 6 uke lange reise fra Saychelles over the indiske hav. Ellers en haug med andre telefoner, facebook, sms, snapchat og diverse. På dagen var været helt utypisk nordnorsk og deilig, så jeg og Keiko tok oss en tur på butikken og kjøpte AKKURAT det vi ville ha. Nå ligger jeg her og har stolt konsumert en halv kg godteri og en pose cheese doodles. På kvelden ble jeg invitert på nydelig Taco hos familien til Thea, uten Thea riktignok. Men et varmere hjem skal du lete lenge etter. Fikk en haug med gode tips videre sørover i forhold til gjestehavn, tidevann og strøm. Tusen tusen takk, familie Benjaminsen ! Bursdagen kunne ikke vært bedre selv om det ikke ble noe heidundrendes fest. Dessuten, hadde jeg en kjempe fin avskjedsfest i Tromsø før jeg drog. Her er litt bildedryss fra da. OBS! ingen sensur. Du er advart.


















Dessverre forsvant kameraknipsingen utover kvelden, men det var kanskje like greit. Fikk også fått helt fantastiske gaver. Denne gavepakken fra venner og kollegaer.

Så fint kort også! Neida, dette kostymet er ikke fra kondomeriet.

Dette diktet har jeg skrevet på "about" siden på denne hjemmesiden hvis du vil lese det litt bedre.

Fikk også denne livreddende ekstrabåten av mine foreldre og besteforeldre! Har gjort bøyle/ankring tilværelsen så mye lettere. Å gå på vannet har fungert omtrent like godt som å gjøre vann om til vin.

Før jeg drog fikk jeg også en håndholdt vanntett VHF fra Naxo! Dette er en av standardutstyret jeg har på meg når jeg seiler - Støvler, seilerjakke, redningsvest, VHF og sikkerhetsline. ALLTID. Ene grunnen er fordi jeg er verdens største klums, og andre, den viktigste uansett, fordi det er nødvendig når man seiler, ikke minst når man er alene!

Hundedaten i Harstad dagen før var også upåklagelig. 3 av 5 søsken var tilstede, samt mamma sheltie og to til. Seks mini lassier med ADHD overalt! Jeg snakker for meg selv, men det var himmel på jord.


I dag bærer det avgårde fra Kilbotn. Mitt opprinnelige æren her i Harstad var jo å bare plukke opp det motorkitet til Autopiloten min. Men her ble jeg plutselig liggende fra tirsdags natt til lørdags morra! Den havnesyke gjelder tydligvis også for bøyle.

Vi seiles!
Comments