Sjøsyk og ferdigmarinert

Det var litt vemodig å forlate bøyla i Kilbotn. Begynte å få sansen for å ro frem og tilbake til land i lille jolla mi. Rett før jeg drog fikk jeg besøk en konge verdig. Nemlig isbilen!

Jeg rodde som om livet stod på spill. En venn i fra Tromsø som flytte litt før meg, flyttet til Harstad for Norges mest trivelige jobb. Isbilmannen! Tenk - han kommer til å være denne generasjons barn superhelt. Gi den mannen en kappe, anybody. Jeg kjente i vert fall nostalgien boble da han satte på Den sangen.

Destinasjonen i dag gikk fra Kilbotn til Lødingen. Det som er litt spesielt ned dit er at sundet er nokså smalt, og skaper relative sterke strømmer med tidevannet.

Fikk gode tips i forkant om når jeg måtte dra for å time det riktig, for å få mest medfart. Se for deg en sånn speedsjark, bare med seilbåt. Det gikk sånn ca som planlagt, var litt tidlig ute fordi jeg var redd for å være for sen. Men vi ploga gjennom lett som bare det, og det ble jeg straffet for. Møtte på både regn, tåke (ja, begge deler samtidig), lyn, torden og motvind opp til 10m/s.

Heldigvis var det gode lange strekninger på siste partiet, så jeg kunne søke ly inne. Det var bare å sette kursen på autopiloten, kryssjekke Påsjøen appen med plotteren, Marinetraffic og titte ut hvert 5-10 minutt.

Dundret til kai 19.15, og 19.30 var jeg godt plassert i stolen til en venninne som bor her i Lødingen. Servert på bordet sto ost, kjeks og rødbrus. 2 kg ost, 1kg kjeks (Ja, riktig. 2/1 forhold) og 0.5Liter brus senere kræsjet jeg godt i seng senere på kvelden. Dagen etterpå brukte jeg morran på å være en etterlengtet dårlig betalt husmor for meg selv. Nå snakker jeg på vegne av husmor, men jeg jeg en forbanna prokastinør av en rotekopp. Jeg er den tegneseriefinguren du ser tørker støv under teppet, bare med ting. Putter ting oppi poser, bak puter, inni hyller der det ikke hører til i det hele tatt. Zalo i kjøleskapet er blitt en standard fordi jeg har ikke funnet noen sjøsikker plass å sette den. Så hver gang jeg rydder, får jeg veldig mange "Åja, der er den!" opplevelser. Ganske bra jobba på en hybel på ca 10 kvadrat, om jeg så får si det selv.

På ettermiddagen drog jeg opp til Lillian igjen for en etterlengtet dusj. Det viser seg også at Lillian driver sin egen lille butikk! Der lager hun hjemmelagede produkter, alt fra trykk på klær og serviser, til alt slags form for strikk og hekling.Anbefaler bare å sjekke ut på Facebook, hvis det er noe du ønsker så kan hun lage det. Perfekte jule- og bursdagsgaver! Hun laget meg dette sinnsykt kule handlenettet, jeg fikk lovt å plukke ut motivene selv, så kastet hun seg rundt og vipps var hun ferdig.

Da jeg kom hjem fikk jeg servert en overraskelse.

Jeg hadde ikke noe valg da enn å sette meg inn i den vaskemaskinen, da det liksom skal være hjemmet mitt. Det tok Keiko ca 15 minutt før han kasta opp, men han var tøffere enn meg. 5 minutt tok det etter jeg satte meg ned før jeg ble sjøsyk og med ett var jeg vugget i søvn. Våknet opp senere på kvelden, nærmere natta. Sitter nå å planlegger hvor neste ferdig bærer hen, da jeg er veldig usikker. Hadde planer om Lofoten, men ser at høststormene har allerede begynt å ta form. Så å dra ut til Lofoten nå, vil for meg omtrent bli som å sette en bikube på hode og løpe inn en svartbjørnflokk etter vinterdvalen, som et anna ferdig marinert menneske. Det vil bli verdens kuleste, morsomste bilde. Men alle, inkludert meg selv vil tenke - Idiot.

Vi snakkes!